El Cueros Justice Live og jeg har tenkt mye på lydbølger den siste tida

"Jeg snakker om at lydbølgene aldri forsvinner helt. De glir bare lenger og lenger unna oss, tynne strimler av pust, usynlige dønninger som ruller og ruller mot en strand utenfor mørket der ingen har satt sin fot. Men en dag kan den store etterretningstjenesten spore opp alle samtaler, enetaler, tungetaler og prekener og bergprekener så vel som skjenneprekener og ordrer, blødmer, bakvaskelser og sanger, ja, hver eneste lyd som har rent fra jorden, som svette, skal spores opp, hver eneste dråpe skal samles i digre fat og bringes tilbake."

 - Fra Bisettelsen av Lars Saabye Christensen

 Akkurat det der har jeg tenkt litt på denne høsten, sånn, i forkant av El Cueros utgivelse av Justice Live. Jeg tenkte på dette med lyd og jeg visste at jeg hadde lest om det en eller annen plassen, i Bisettelsen så klart, for det er alltid Saabye som sitter med svarene. Jeg tenkte på dette med å ta opp lyd, denne prosessen hvor lyden som strømmer ut av høyttalere og monitorer blir fanga opp og ført ned på bånd eller i avanserte programmer på datamaskiner eller hva man nå gjør, jeg veit ikke, jeg har ikke peiling på hva det er eksakt en lydmann gjør, men lydmannen kan åpenbart fange opp alle disse lydene som til sammen utgjør musikk, som til sammen utgjør den konserten vi så i mai 2013 - eller tilbake i 1975 på Hammersmith Odeon for den del, alt er mulig når man er lydmann og står bak kontrollbordet. Jeg tenkte på dette med lydbølgene som strømmer ut i lokalet og videre ut i rommet, slik som Saabye skriver, før dem blir borte for oss og det eneste vi kan gjøre, er å prøve å huske det. Så begynte jeg å tenke på at en lydmann faktisk kan fange disse lydbølgene opp før det er for seint og han kan konservere og bearbeide dem og legge dem i et format som gjør det mulig for oss, som har et behov for å gjenoppleve og ikke glemme noe som helst, til å høre disse lydbølgene om og om igjen. Og jeg får El Cueros liveskive i henda og kjenner hjertet i halsen, er det kanskje ikke dette jeg har venta på siden den første gangen jeg så dem live, på Café Onkel & Vennene hans i Kristiansund tilbake i 2009, og jeg innså at dette er et av de bandene som man virkelig kjenner fysisk. Som ikke lar deg gå ut av konsertlokalet før kroppen din er mørbanka og hjertet ditt knust i tusen biter før det blir teipa og reparert og satt sammen igjen. Dette er et av de bandene og først fire år etter at jeg innså det der, så sitter jeg med liveskiva deres i henda og er lykkelig og nervøs bare fordi jeg bryr meg så jævla mye om det.

 Men det jeg faktisk har tenkt aller mest på, er hvorvidt noe annet har klart å snike seg med på opptakene. Det har garantert ikke det, men jeg liker allikevel tanken på det. Jeg som setter på skiva og "Stay"er åpningssporet - et hyggelig velkommen, dette blir en sabla bra fest - og hører du menneskene som skåler i forventning over bandet som er kommet til byen, dette har vi venta på lenge, hører du gleden fra bandet, smilene mens dem speller, skuldrer som blir senka hos publikum og de tekstmeldingene som blir sendt med beskjeder som at "dette lover bra" eller "glad for at jeg dro". Kan du høre alt det der? "Yellow Moon", spor nummer tre og fremdeles og kanskje for alltid skal den komme altfor tidlig i setlista, og nå hører jeg det faktisk. Hører skrittene våre i de tomme gatene vi går aleine, hvor ensomt kan det bli. Hører lyden av hjertene våre slå og slå og slå, og aldri slutte å slå, i de trange brystkassene våre. Drømmene våre som er det hjertene våre slår så innmari hardt for, nesten på trass, ikke sant, og hvor langt oppe dem henger, nesten umulige å få tak i. Jeg hører alt det der for jeg har gått de gatene og hjertet mitt har slått for så jævla mye, og det bare fortsetter å slå. Kan du høre det?

 Hører du dem som kliner bakerst i lokalet, hu som søler øl på venninna si, og fikk du med deg den idioten som dansa limbo i bar overkropp rett foran scenen. Hører du lyden av et band som har reist landet opp og ned, på kryss og tvers og så tilbake igjen, et band som vender tilbake for å spelle skjorta av seg og buksene av deg. Hører du dette bandet, som sliter strengene av gitaren idet "Hate will get us nowhere" har endevendt på lokalet, som en vill orkan, igjen står vi og veit ikke helt hva som nettopp skjedde, vi veit bare at pulsen er i hundre, kroppen sitrer, det er noe som sitter igjen og det vil ikke gi slipp. Hate will get us nowhere og vi begynner nesten å tro på det, som om vi faktisk kan oppnå noe med det om vi bare gjentar det om og om igjen. Hører du lyden av dette bandet som overbeviser oss om ting vi ikke trodde på, som brekker bein og flytter bord og stoler så vi kan slippe til, slippe ut det vi ikke var klar over at vi tok med oss da vi dro for å se konserten. Hører du lyden av dette bandet og tårene som blir felt for det, hvor mjuk er det mulig å bli i kantene av et band som er så hardtslående som El Cuero? Hører du lyden av så mye lidenskap, så mye blod, svette og tårer, latter og hvor mange ganger er det mulig å få med seg El Cuero på konsert (det begynner jo å bli en del ganger nå, ikke sant) - og tenk da, at alt det der er komprimert inn i ei skive som jeg holder i henda mine og jeg balanserer mellom lykke og nervøsitet for akkurat så mye bryr jeg meg.

4 kommentarer

Marit

12.10.2013 kl.11:13

Takk... For at du, som dem, setter meg i den stemningen jeg er i etter en El Cuero-konsert. Du gjør med tekst det de gjør med musikk, og det er en befrielse å kunne lese det jeg føler.

Nora

15.10.2013 kl.01:00

Halla!!! Jeg er nesten blitt fast leser siden din nå en stund, men det er første gang jeg faktisk kommenterer på den. Unnskyld for det. Det har egentlig ikke vært noen good grunn til at jeg ikke har kommentert før, så jeg har litt dårlig samvitighet for å ikke ha gjort det før. Fordi denne blogggen er døds flott, og du fortjene å få all komplimenter du kan få for denne blogggen!! Dette er faktisk en av de godeste sidene på Blogg etter min mening og den er dønn sannferdig. Jeg blir nesten helt misunnelig av å lese denne siden og jeg skulle av og til ønske at det var min blogg!!!!! Haha! Jeg pleide å blogge før, men jeg stoppet å bloge fordi jeg fikk så mange slemme kommentarer fra frekke personer. Om du får frekke kommentarer fra slemme personer, så må du ikke slutte å blogge som jeg gjorde. Fordi da vinner bare de stygge. Men jeg har ikke blogg nå, så i stedet legger jeg igjen en konk som weblink jeg akkurat har blitt med på. Det er sånn at du kan vine en premie om du svarer på noen sprsml. Det er veldig gøy å delta på synes jeg, fordi av og til har man flaks å da vinner man. En gang var jeg heldig i et lotteri. Det var utrolig koselig. Kanskje du vinner nå? :-D Jeg håper uansett at du blir med i konkuransen. Keep bloggin!

Steinar M

07.02.2014 kl.12:51

Mulig dette ikke kommer inn helt der det skulle...men samme det

Men seriøst..hva er NEGATIVT med at El cuero skal være med i Grand Prix? Vel, hadde du HATET bandet hadde jeg forsåvidt skjønt det. Men når du tydeligvis er svoren fan?? (Og fra samme by!). Jeg ELSKER Grand Prix. Og jeg har veldig sans for El cuero, har alltid hatt det. Men jeg har IKKE sans for fordomsfult "kredsnobberi". Det er ignorant, bedrevitende og bare....tåpelig! Det er liksom ikke "bra nok" for dem med GP? Hallo?!

Her snakker vi Europas største musikkbegivenhet, har vært det siden 50-tallet. Ikke noe kommer i nærheten hva angår mediadekning og seertall. Samme gjelder her til lands. Klart et så bra band som El Cuero skal være med! Gode Norske band skal det...uansett sjanger.

Og om du knekker en Black Sabbath plate....passer det jo å minne om at låtskriveren / vokalisten Tony Iommi deltok i Grand Prix som komponist i fjor....

Fortsett å nyt musikk. Rock, Grand Prix (som selvsagt ikke en EN bestemt sjanger). Men dropp uvitetende, snobbete fordommer!

Maren

07.02.2014 kl.14:31

Heisann, Steinar M.

Hvor du får "NEGATIVT", "fordomsfult 'kredsnobberi'", "ikke "bra nok" for dem med GP?" og "uvitende, snobbete fordommer" fra ut i fra de fire setningene jeg skreiv om temaet, klarer jeg ikke helt å se sjøl. Det er greit at hele bloggen er basert på tolkning og å lese mellom linjene, men å lese noe så usannsynlig som det du anklager meg for, inn i de linjene, synes jeg er å ta litt vel hardt i.

Jeg skal innrømme at jeg ikke spratt champisflaska og veiva med det norske flagget da jeg først fikk høre at El Cuero skal være med i Melodi Grand Prix, enkelt og greit fordi det var en ting jeg aldri hadde forutsett. At jeg er svoren fan er ikke en betingelse for å applaudere blindt hver gang bandet gjør noe, enda mindre at jeg er fra samma by.

Det var aldri min intensjon å fremstå som en fordomsfull snobb, men jeg foreslår at du tar på deg lesebrillene og leser de fire linjene i teksten én gang til. Da vil du kanskje finne ut at jeg ikke har "veldig sans for El cuero", men at jeg elsker bandet og musikken dem lager så høyt at jeg nesten får vondt i hjertet av at en fremmed person slik som deg kan tvile på det.

Steinar M, gå og legg deg. Er det én ting som er verre enn oss uvitende, ignorante, bedrevitende, tåpelige snobber med masse fordommer, så er det folk som klikker i vinkel i kommentarfeltene og drar en masse anklager ut av fire linjer, som forøvrig blei avslutta med "Allikevel, så er jeg blodfan til den dagen jeg dauer. Man svikter ikke sin egen oppdragelse (om noe sånt gir mening).". Jeg kan love deg én ting, og det er at når El Cuero opptrer på Melodi Grand Prix, så er det ingen som kommer til å være mer gira, mer fan, mer opptatt av at dem skal få det til, enn meg. For det er det jeg gjør, ikke sant.

Steinar M

12.02.2014 kl.21:58

Hei

Den er grei. Jeg ser poenget ditt.

Jeg tok vel hardt i der. Det skyldes at MGP hos mange har litt lavere status enn det strengt tatt fortjener. Spesielt når det paradoksalt nok er såpass populært som det er. På grunn av forutinntattheten hos enkelte, kan man fort overtolke kommentarer slik som de du kom med her.

Selv ble jeg også overrasket over at de er med. Positivt. Det bidrar til mye bra for musikkfestivalens del, ikke minst ettersom det ikke er så mange band som El Cuero i Norsk GP-sammenheng.

Skriv en ny kommentar

hits