Jeg ville ta Oslonatta vår tilbake

Jeg ville ta Oslonatta vår tilbake. Jeg ville få deg til å huske hvor varm jeg kunne være i november og hvor kaldt ølet kunne smake de siste heite dagene i august. Kanskje hadde jeg glemt mer enn jeg huska, men jeg huska smilet ditt og henda dine og jeg ville aldri, aldri, aldri at du skulle gi slipp. At du skulle forsvinne. At du skulle slutte å bry deg. At du ikke lenger skulle ha trua på meg. For jeg trengte at du hadde trua på meg. Slik jeg trodde på deg og hvor var du da jeg sendte drømmene mine til månen. Vi sa fuck resten, fuck røkla og jeg slengte med et fuck patriarkatet i tillegg, bare fordi jeg kunne og ville og hadde faen i meg nok til å gjøre det, og du sa at den feminismegreia hadde du aldri hatt sansen for og jeg lot være å irritere meg for jeg ville aldri, aldri, aldri at henda dine skulle gi slipp. Jeg ville ta Oslonatta vår tilbake sjøl om det ikke var vi som paraderte gatene, i stedet lå de helt stille for oss og de løse fuglene må ha funnet et rede for natta for det var alltid bare jeg og du som var ute og fløy. Det vil alltid være noen andre som kan sette fyr på verden, vi satte bare fyr på oss sjøl og jeg så ilden bli til aske og tenkte at dette går så innmari fort, det er umulig å holde følge og de høylytte drømmene mine var plutselig blitt så stille. Gatene på St.Hanshaugen var blitt våte, jeg hørte regnet slå mot vinduet og ute var det i ferd med å bli mørkt og alt jeg ville, var å ta Oslonatta vår tilbake.

Én kommentar

sandra

12.05.2013 kl.01:41

hvorfor blir du ikke tekstforfatter? sitter med hjerte i halsen!

Skriv en ny kommentar

hits