"det er like før det stenger og det eneste jeg vet er at kjærlighet er å la være å ødelegge"


Bilde: privat

Regnet i Bjerregaards gate er blitt til snø. Jeg har praksis og må stå opp seks om morningen for å reise til Lillestrøm og videre til Rælingen videregående skole. Eller jeg døgner for litteraturgjengen liker å dra på fylla og i går satt vi til det stengte på Evergreen og videre til det stengte på kebabsjappa rett ved siden av og jeg er snart på min trettisjuende time uten søvn. Jeg blir lykkelig av lektorprogrammet jeg går på og lei meg av tanken på historiepensumet som er så stort at når det går på kino så sitter det ved siden av alle og ærlig talt, jeg ser ikke lyset i enden av akkurat den tunnelen. Jeg blir innmari lykkelig når jeg hører på Neil Youngs "T-bone" og "Rapid Transit" og får litt (veldig) vondt av "Cowgirl in the sand" (samtidig som det er godt, godt og vondt på en og samma gang, det er mye som føles sånn for tida) og jeg er stadig forundra over at en og samme mann har skrevet de låtene der. Vi drikker øl fredag og lørdag, kurerer fyllesjuka med å henge på lesesalen på søndagen. Jeg speller gitar og synger høyt når jeg tror jeg er hjemme aleine, mens jeg hvisker om jeg innbiller meg at det går i dørene. Savnet etter havet og horisonten der hjemme har vokst seg større og snart får jeg stilt lysten. Jeg har seks dikt, jeg mangler det sjuende, og de er ikke bare for meg lenger, de er spredd og sendt til de folka jeg vil skal lese dem og jeg føler meg modig når jeg tør å spørre om de vil, om de gidder, om de har tid til de orda jeg sjøl bruker så mye tid på. Jeg går aleine opp Thorvald Meyers gate halv sju om morningen, det regner, jeg har musikk på øra og jeg tenker på hvor aleine jeg er der og da og hvor ensomt det føles.

Én kommentar

Lipsticklion

12.11.2012 kl.22:11

Du er som en hybrid, Maren. Hvilken hybrid, det ekke så viktig nå. Det viktige er at når jeg blir gammel nok flytter jeg nedover og slår meg sammen med deg i din tilværelse som hybrid. Da kan vi være ensom i hverandres selskap i stedet. Du kan lese dine dikt til meg, og jeg skal gi deg noen tårer som representerer hver en jævla fantastiske ølelse du vekker inne i meg. Noen av de er det ikke sikkert jeg visste at jeg hadde en gang. Vi gå og se på soloppganger sammen, istedet for å vandre ensomme rundt i gater vi(jeg) ikke kan navnet på.

Elida

23.11.2012 kl.17:21

Tittelen er en veldig fin stning. Jeg vil bruke den i en sang.

Skriv en ny kommentar

hits