Just whisper the word tomorrow in my ear

Mørket er i ferd med å legge seg over Oslo og jeg sitter og ser på at den siste stripa av lys er i ferd med å forsvinne. Jeg sitter midt i hjertet av Oslo, men jeg ser den siste stripa av dagslys og de dunkle lysa i vest, de blinker som stjerner i kveld og jeg har aldri lagt merke til det før nå. Det er fint for du veit at det der gjør meg gæern. Har det alltid gjort for det er bak alt det der at det ligger. Det jeg ikke veit, det har jeg sagt minst tusen ganger allerede, men jeg sier det igjen for du veit at jeg blir gæern og rastløs av det. Og jeg trenger det ikke i kveld, det er så varmt og jeg har aldri vært særlig flink med varmen, men når den kommer så tenker jeg på de to første skivene til Springsteen, Greetings From Asbury Park N.J. og The Wild, The Innocent & The E Street Shuffle. For de skivene er sommer i New York, den heite asfalten, Spanish Johnny som sitter i branntrappa og ser på ungene som leker i gata og fortelleren i "It's so hard to be a saint in the city"  som var "born blue and weathered but I burst just like a supernova". Og jeg føler meg litt som Spanish Johnny og alle de andre karakterene fordi jeg sitter her og ser ut av vinduet, kjenner varmen som slår i mot meg og hele Oslo er i ferd med å gå til sengs. Allikevel blir det aldri helt stille.

Jeg blir aldri helt rolig. Jeg lurer på om jeg hele tida tenker at det er i ferd med å starte på nytt. Liksom, alt som er. Men det er jo feil for alt er jo bare en fortsettelse. For ett år siden var det kanskje en slutt og en begynnelse, men ikke i år. Fra nå av er det bare fortsettelser og det som skulle føles som noe mer, er de tinga jeg kommer til å huske best. Og akkurat nå er det ingenting jeg vil huske for det meste av tida mi går til å sitte på lesesalen, dra på trening og så hjem for å sove. Jeg vil glemme hvordan det føles og hvor sliten jeg blir av det med en gang jeg er ferdig med eksamene mine for da kan jeg bare sette i gang med å glede meg til fem nye år med akkurat det samma opplegget. Og det beste og fineste av alt er at jeg allerede gleder meg så innmari mye til de fem åra jeg har foran meg. Om bare noen måneder skal jeg begynne på lærerutdanninga og det føles som om tida ikke kan gå fort nok.

Og jeg vil bare bli ferdig med de neste tre ukene. Gi av det siste jeg har på eksamene og ta et sorgmuntert farvel med litteraturvitenskap. Dra hjem og kickstarte sommeren med Mor Alkohols store sommerfest og denna sommeren - den skal faen meg bli villere enn den i fjor. Og jeg skal ned og ikke opp og fremdeles skal jeg ikke angre. Tida går så fort for det føles som om det var forrige uke og januar og jeg skreiv at det var på tide å strekke seg litt høyere og hvor langt har jeg egentlig strukket meg? Er jeg blitt noe større eller har verden fremdeles overtaket på meg? Og tida går så innmari sakte for den muntlig eksamenen om litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemer lurer som en djevel litt lenger fremme i avtaleboka og allerede i begynnelsen av mai hadde den gjort meg gæern, og hvalen svømmer fremdeles langt unna meg og jeg kan ikke nå tak i havet. Ikke ennå. Men snart. Og det er sånn ting føles for tida. Det er ikke noe som er nå, men alt er snart. Og det er greit så lenge jeg ikke glemmer. Så lenge jeg ikke venter for livet har allerede starta.

Én kommentar

Katrine

28.05.2012 kl.11:09

Jeg blir like imponert over hvor flink du er hver gang du poster et nytt blogginnleg - satan sådyktig du er til å skrive! Hvor skal du forresten ta lærerutdanningen? Selv går jeg lektor i nordisk i Trondheim, og holder på ålese meg ihjel til de siste tre eksamenene...

Vi må ikke bli gamle

28.05.2012 kl.12:51

Tusen, tusen takk! Veldig hyggelig å høre! Er det du som har kommentert tidligere også? Jeg skal fortsette her i Oslo. Vurderte Trondheim en periode, men fant ut at Oslo er riktig for meg. Lykke til med eksamenene dine forresten!

Katrine

29.05.2012 kl.15:55

Det er godt mulig jeg har gjort! Lektorutdanningen er i hvert fall veldig bra i Trondheim, såhvis det er halvparten så bra i Oslo, kommer du til åstortrives :) Tusen takk!

Ane (fortsatt fra litteraturen)

11.06.2012 kl.23:44

Dette er fint! Du er så flink. Av og til tenker jeg at det hadde vært fint å se verden sånn som du ser den, for det virker veldig bra. Og du har helt rett i at livet allerede har starta, og jeg gleder meg også til det neste året, og hvis du ikke hadde kødda i dag da du insinuerte at du skulle flytte hadde jeg sikkert gått litt i akutt koma (no pressure - sjølsagt våkna og levd videre, men et langt tommere og tristere (... her prøver jeg å være litt moderat for å ikke virke som en gærn stalker) liv).

Skriv en ny kommentar

hits