Dunkande hjärtan klocken kvart över fem

I går fikk jeg endelig oppleve Studenten, som bare viste seg å være en ekstremt dårlig versjon av Mocca. Trangt, billig øl, ræva musikk og fylt til randen av "stekare" eller hva de nå liker å kalle seg. Fikk til og med slengt "nerd" etter meg, men ser ikke det helt frekke i det. Må være verre å se ut som du bader i ei tønne olje hver dag. Men så plutselig forsvant Ane og vi måtte begi oss gjennom Slottsparken for å finne henne. Fant henne på Nationaltheateret og deretter fulgte to og en halv time med konstant latterkrampe fra jenta. Aner ikke hva hun hadde fått i seg. Og bussturen tilbake til nach må være en av de morsomste i mitt liv. Istedet for å være en hjelpende venn og prøve å få henne til å spise vårrullen vi hadde kjøpt til henne, så satt jeg der og gjorde alt jeg kunne for å være artig og få henne til å le enda mer. Det funka, for å si det mildt. Helt til ei dame dunka meg i ryggen og spurte hva jeg hadde fått i meg. Så satt vi på nach helt til kollektivtrafikken begynte å gå igjen og klokken åtte kunne jeg endelig legge meg i senga mi uten overmadrass som jeg er blitt så veldig glad i.



Men det jeg kom til å tenke på når jeg våkna i dag og som er en ting jeg ikke liker med SATS, så er det at de ikke korresponderer med at folk går på fylla. Jeg våkna halv tre og klokken seks stenger de på søndager. Det funker ikke. Jeg trenger så og så lang tid på å restituere, spise potetgull i senga og gjøre absolutt ingenting før jeg kan gjøre noe nyttig for meg på et treningssenter. Det er litt dumt, dette, for jeg har en tvangstanke om at jeg må trene hver dag til jeg skal hjem til jul.

Så jeg har egentlig bare ligget i senga og gjort ingenting, jeg.

Én kommentar

Skriv en ny kommentar

hits