When I die I don't want no part of heaven

Jeg lider av et alvorlig personlighetskompleks for tiden. Dere skjønner, jeg blir bare streitere og streitere for hver dag som går og det er like før jeg blir gladkristen og kjøper et opplag bibler for å selge de på dørene til folk. ille er det nemlig blitt med mitt glattkjemmede hår og cardigan med lapper på hver albue (Nathalie lo godt når hun fikk høre om cardiganen). Men så har jeg denne evigvarende lille rockerebellen i meg da, som aldri ser ut til å gi slipp uansett hvor seriøs jeg prøver å være (og med seriøs mener jeg bare å komme meg gjennom litteraturvitenskap puh). Og egentlig så er jeg litt enig med denne rebellen som til stadighet prøver å bryte fram fra bakerst i hodet hvor jeg i høst stengte den inne som en annen liten chihuahua. Jeg veit med meg selv at jeg aldri, aldri, aldri kommer til å gi slipp på den så lenge jeg lever, så nå vil jeg gjøre noe for den. Vise fram den sida av meg på en høyst ærverdig måte. Og den første tanken som slår meg er selvfølgelig tatoveringer. Helst sleeve over hele høyre arm. Men det er ei langsiktig plan, for først og fremst trenger jeg penger og for det andre så må ideen og tanken bak være ekstremt god. Den planen trenger litt mer tid, med andre ord. Det som så slår meg er en leken liten piercing! Hadde jo septum i fjor, men den datt ut på fylla og jeg fikk den aldri inn igjen...


Jada, jeg VEIT at det er lite flatterende bilde, men det er ene og alene fordi jeg var på klassetur og hadde drukket ei flaske Fresita og skulle på kick-off med russekullet.

Altså, den var ikke så veldig vellykka fordi den så egentlig bare ut som en liten nesebuse. Men jeg kunne tenkt meg å gjenta det. Det jeg aller helst kunne tenkt meg er en i overleppa siden jeg egentlig ikke har nese til septum, men jeg nekter på mitt liv å ofre snusen over lengre tid. Og jeg gidder i alle fall ikke å erstatte den med røyk siden jeg allerede er blitt treningsnarkoman nr.1 og ønsker meg treningstights til jul. Kommer ikke på tale!! Så det må bli en septum da. En litt større en denne gangen, så folk slipper å påpeke at jeg har glemt å snyte nesa.

Lille rockerebell, snart skal du få slippe fri!


Foto: Siv Torvik // Bare for å mimre om den gangen jeg spilte i band og var awesome og kul og rebell og alt som er godt.

Én kommentar

Siv

14.11.2011 kl.12:45

Slæpp ut rockerebell'n!

Skriv en ny kommentar

hits