Sofatanker

Du har det bra helt til det blir for jævlig. Det er så bra at verre kan det ikke bli, ikke sant. Du har det jævlig helt til alt blir bra igjen. Du smiler selv om du vil grine. Du griner selv om du burde smilt. Du vil hjem, men "hjemme" er to steder om dagen og hvor drar du da? Så du sitter fast midt i mellom og du har aldri likt midten, har du vel? Du vil danse fordi du egentlig veit du kan, men du gjør det ikke fordi du ikke kan. Henger du med? Du er fremdeles i midten og du veit ikke fram eller tilbake på noe som helst. Du kommer deg ingen vei, med andre ord. Og hva gjør du da? Holder du fast på det du har hatt eller gir du slipp på alt og håper, bare håper, at det vil være noe å gripe tak i på den andre siden? "Forandringer fryder eller så dem sier" sang Jokke, men Jokke likte ikke forandringer. Liker du forandringer? For hva har egentlig forandret seg? Deg selv? Eller de rundt deg? Det er det ingen som veit før de står på den andre siden. Ja, nemlig den andre siden som ingen veit noe om. Er det kanskje ikke helt for jævlig? For hvem var det vel som ville dette? Jo, det var du, kjære venn. Og alle andre også, for den del. Livet er en sirkel som aldri ser ut til å slutte. Og veit du hvorfor? Fordi man ikke veit når den slutter. Den virker uendelig fordi man ikke veit hva som vil komme. Og er ikke det litt fint? Å lure seg selv til å tro at man har ubegrenset med tid til å gjøre hva man vil. Du har hatt din tid som barn. Du har hatt din tid som ungdom. Hva kommer etter? Enda en ting man ikke veit. Er det kanskje ikke helt for jævlig, kan du spørre. Nei, for som sagt, det er ganske herlig. Du vil vite alt, men akkurat dette vil du være uvitende om. Grei deal, det. Haken ved dette, er at du faktisk ikke har ubegrenset med tid. I alle fall ikke i lengden. Og hvor lang er egentlig lengden? Nok et ubesvart spørsmål. Faen ta alle disse spørsmålene som surrer oppe i hodet ditt. Du blir jo gal av det. Og det er ikke noen svar å komme med, fordi det er sånn det fungerer. Du skal liksom bare fundere over det helt til summetonen dukker opp i hodet ditt og du tar deg en snus, og så lar du det ligge helt til neste gang det dukker opp av intet, det evigvarende mørke intet der inne i hodet ditt. Nok en gang er livet en sirkel. Og også tankegangen. Tankegangen er kanskje den verste av alle sirkler.

 Så du har det bra helt til det blir for jævlig, og det er for jævlig helt til alt blir bra igjen. Og er ikke det kanskje en ting som er litt greit å vite? En ting det er greit å ha kontroll over? At uansett hvordan du føler det, så vil ting alltid endre seg. Samme faen om det er til det bedre eller dårligere. For disse stundene vil komme enten du vil det eller ei. Og uansett om du har tatt tak i det på den andre siden, eller om du fremdeles subber rundt på midten mellom to ekstreme ytterpunkt, så er det greit. Det er helt greit.


"Svimmel hadde Kim Karlsen aldri vært"

Av og til er jeg skikkelig svimmel.

Én kommentar

Prokrastinering

23.09.2011 kl.15:48

like

Eirin

23.09.2011 kl.22:43

ord!

Silje

25.09.2011 kl.22:54

du får faen meg skrevet det. magisk, nok en gang.

Skriv en ny kommentar

hits