Å far min, å far min, no slit han og dreg, alvkongen gjer noko vondt mot meg

Jeg har framlegg om Goethes Der Erlkönig i morgen. Og jeg får det ikke til. For det første hater jeg å være muntlig og for det andre så skjønner jeg ingenting. Min bestanddel av hjerneceller har sunket kraftig de siste månedene og konsentrasjonen må ligge igjen et sted i musikkgangen. Derfor har jeg ikke et særlig bra forhold til meg selv akkurat nå. Jeg rett og slett liker ikke Maren nå om dagen.

I går klarte jeg å gjøre én ting riktig da. Jeg lagde meg middag for første gang siden jeg flyttet ut for å stå på egne ben. Fram til i går har jeg nemlig snubla rundt på hendene, skjønner du. Ikke at pizzaen ble så jævlig vellykket, men det er i alle fall en form for mat. Sett med gåseøyne. Jeg ser virkelig ikke fram til den dagen jeg virkelig er et etablert og vellykket menneske, for på husmorfronten så lover det ikke godt. Og det fikk jeg virkelig bevist i dag tidlig, da jeg skulle vaske min del av dette bedritne huset. Toalettet prøvde jeg å gjøre en innsats med, for det bruker jeg jo faktisk selv, men jeg ga opp da jeg kom til gangen og kjøkkenet. Det er bare å innse at jeg får leve i skitt og lort frem til neste sommer egentlig. Så jeg gikk rundt med dårlig samvittighet ovenfor de andre beboerne helt til jeg oppdaget at noen hadde stjelt Sjokomelka mi.

...

Seriøst. Det gjør man faen meg ikke. Sjokomelka liksom. Der var jeg faktisk på nippet til å tippe over til ren og skjær galskap. Så den dårlige samvittigheten som rett før hadde vært så gjeldende, forsvant helt plutselig og jeg tenkte bare "Ha, der kan de faen meg få". Du stjeler ikke Sjokomelka mi!! Allikevel mente jeg det var best å rømme huset, så jeg dro i bursdagsselskap til Karoline. Der ble jeg servert både muffins, kaker, fårikål og Cola, så det er ikke særlig rart at jeg rulla ned Skøyenveien på vei hjem. Lurer fremdeles på når jeg skal få skikk på livet mitt... Men poenget var uansett; gratulerer så mye med dagen, kjære Karoline! Ja, det var det jeg ville frem til.


Der ja, 19 til slutt!

Jeg skal gi meg nå. Er allerede blitt lei av meg selv og det til og med før jeg har trykket "Publiser". Vurderer å gå i dvale og sove helt til onsdag, men som sagt; jeg har jo framlegg om Goethes Der Erlkönig i morgen...

Én kommentar

Karoline

20.09.2011 kl.22:05

Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar

hits