Vi må ikke bli gamle som de gamle ble før oss


Foto: Marte Steffensen

Siden jeg har vokst til å bli en umåtelig dedikert fan av Lars Saabye Christensen, så tenkte jeg at noe med hans signatur ville bli et fint tema for denne bloggen. Tanken slo meg egentlig rett etter at ideen om min siste tatovering allerede hadde forplantet seg i mitt infløkte og til tider forvirrede hode. Så ut av min favorittbok, Bisettelsen, ville jeg skrive fortellingen om studentlivet, livet etter ungdomstiden og livet etter, for min del, dansen og alt det jeg holdt på med hjemme i Kristiansund. Med tanke på at jeg ikke har bodd i Oslo i fire uker engang og jeg ikke veit hva som skjer etter dette året med litteraturvitenskap, så veit jeg heller ikke hva denne bloggen sånn på ordentlig kommer til å inneholde. Nå er den rotete fordi livet mitt føles litt sånn, rommet mitt er rotete (ja, det forbannede rommet i dette kollektivet!) og det er generelt ingenting som har kommet på plass. Ennå. Men det blir og utover så kan jeg kanskje ane konturene av mitt nye prosjekt. Mest sannsynlig blir det vel den samme gamle blandingen av historier fra fylla, hva jeg tenker på og av og til tekster som jeg holder på med på egen hånd. Forresten verd å nevne at enn så mye det regner, så blir jeg ikke særlig blå av det.

I hvert fall, det som er poenget mitt her, er at bloggen heter "Vi må ikke bli gamle som de gamle ble før oss" fordi det er den fineste setningen (og den fineste setningen i en lengre tekst) jeg til nå har lest i livet. Og det føltes så utrolig rett, ikke bare å tatovere den bak på ryggen så den sitter der til jeg dør og råtner hen, men også å oppkalle bloggen min etter den. Fordi jeg er på riktig punkt i livet, ikke sant. Det er nå jeg skal leve for å ikke bli gammel som de gamle ble før meg. Det er min oppgave, mitt mål og jeg akter å gjøre det beste jeg kan ut av akkurat den setningen. Og for å gi dere som leser dette, og som kanskje ikke har lest akkurat Bisettelsen av Lars Saabye Christensen, et bedre innblikk i hva jeg mener, så tillater jeg meg å sitere slik jeg allerede har gjort altfor mange ganger; 

"Vi må ikke bli gamle som de gamle ble før oss. Vi må bli gamle på en annen måte. Vi må ikke dø sånn som de gjorde før oss. Og ingen andre skal få leve livene for oss heller. Det skal vi klare selv. Er det klart? Det er bare vi som kan leve det. Vi må prøve å bli verdige."

- Lars Saabye Christensen

Én kommentar

Siv

30.09.2011 kl.13:54

Blir rørt jeg, Maren. Livet mitt er også rotete og jeg er mer forvirra enn en spurv som har fløyet inn vinduet og ikke skjønner at den har kommet til noe annet sted enn ute, der den hører hjemme. Jeg føler meg ensom og at livet er dritt. Men i dag skjedde det noe revolusjonerende. Jeg kjøpte mat i kantina og lånte bøker på bilioteket. Appelsinpiken av Jostein Gaarder og Den misunnelige frisøren og Gutten som ville være en av gutta av Lars Saabye Christensen. Skal lese alt av Lars Saabye tenkte jeg. Det er alt for lenge siden jeg las Beatles, så den må jeg lese igjen. Og Bly og Bisettelsen, såklart. Jeg har forresten Alf i bass nå. Det er trivelig. Han sa forresten at du skrøt av evnen min til å fotografere og til å skrive. Made my day for å si det på engelsk.

Skriv en ny kommentar

hits